Linda er 31 år, oppvokst i Vestfold og har så lenge hun kan huske skrevet. Om alt og ingen ting; dagbok, dikt, sanger og historier. Det gjør hun fortsatt, og den 16. august debuterte hun som forfatter på Aschehougs forlag.
- Det er veldig rart og kjempegøy samtidig, forteller Linda. Å debutere er nesten det motsatte av det man føler når man er midt inne i skriveprosessen som er veldig privat. Plutselig kan hele verden se inn i stua di, og det føles veldig rart. Da jeg så boken min i bokhandelen første gang var det nesten litt grusomt å vite at jeg ikke eier tolkningen av den selv lenger, leggr hun til.
Avgjørende år i Bø
Etter studier i litteraturvitenskap, psykologi og sosialantropologi på Blindern søkte Linda plass på forfatterstudiet i Bø i 1999. Hun kom inn og fikk sammen med sine elleve medstudenter fordype seg i mange ulike litterære genre. Seinere fulgte studier på Skrivekunstakademiet i Bergen høsten 2000 der hun lærte mer om barne- og ungdomslitteratur.
- Året på forfatterstudiet i Bø ble avgjørende for meg. Der fikk jeg bekreftet at det virkelig var dette jeg ville, sier Linda.
Trendy å være forfatter
I mange miljøer har forfatteryrket de siste årene blitt mer trendy fordi det handler om å realisere seg selv og jobbe med noe kreativt. Linda forteller at hun aldri har tenkt slik, men at det for henne har dreid seg om en glede ved å leke med språket, lage små historier og få ting til å skje.
- Den viktigste drivkraften for meg er den genuine skrivegleden, så dette ble en helt naturlig prosess for meg, legger hun til.
Inspireres av stemninger
Linda har ingen klare favorittforfattere som hun syns det er naturlig å fremheve som større forbilder enn andre. Hun lar seg ofte inspirere av stemninger i bøker og filmer der hun kjenner seg igjen.
- Jeg er veldig svak for bøkene Moderato Cantabile og Yann Andrea Steiner av Marguerite Duras. Stemningene i disse bøkene traff meg veldig og ga en god leseopplevelse, sier hun.
Hun syns det er mange gode norske forfattere i hennes generasjon og leser gjerne bøker av Lars Ramslie, Heidi Marie Kriznik og Ingrid Storholmen. I høst gleder hun seg til å lese Mandel av Merete Morken Andersen og Barnejegeren av Merete Lindstrøm, samt bøkene av de andre debutantene.
På barnas parti
Kongen befaler er en kjærlighetshistorie mellom voksne og barn. Boken er skrevet ut fra barnas ståsted og på deres premisser.
- Jeg er veldig opptatt av forholdet mellom barn og voksne sier Linda. Voksne kan manipulere virkeligheten gjennom ord og utøve makt gjennom sin retorikk. I boken var det viktig for meg å fortelle historien fra barnas perspektiv, forklarer hun.
Idéen til historien kom gjennom bilder hun hadde i hodet og en tankeprosess underveis i skrivingen. Hun forteller også at hun har fått nyttige innspill fra lesere underveis.
- De som har lest boken sier at det er en veldig sterk historie som gir mange reaksjoner, forteller hun. Flere sier de har blitt sinna eller lei seg. For meg er det viktig at historien rører ved noe hos leseren, legger hun til.
Tatt på senga
Linda har tidligere fått tommelen ned da hun for noen år siden sendte inn et manus på en barnebok. Da hun fikk beskjed om at Aschehoug ville gi ut Kongen befaler ble hun litt tatt på senga.
- Jeg ble både litt forlegen og stolt på samme tid. Det føltes litt som å være en liten jente som får en kjempefin bursdagspresang, forteller hun. Redaktørene hos Aschehoug har hele tiden vært en veldig god støtte og samtalepartner for henne. Fra det første møtet for tre år siden har hun hele tiden følt at hun har fått lov å styre retningen selv. Prosessen har dreid seg mye om samtaler med redaktøren om teksten og hvilke muligheter som lå der.
Skriver hver dag
Linda jobber jevnt og trutt og har skrevet hver dag de siste to årene hjemme i sin lille ettromsleilighet som hun deler med kjæresten. Om kveldene jobber hun som servitør for å ha noe å leve av.
- Jeg gleder meg til skrivestunden hver dag, selv om det hender at det kan være litt tungt noen ganger, medgir hun.
Hun er allerede godt i gang med neste bokprosjekt, men røper ikke annet enn at det også er en litt merkelig kjærlighetshistorie. Det som er morsomt med å skrive er at man hele tiden bestemmer spillereglene selv. Uansett hvordan Kongen befaler blir mottatt vil jeg nok skrive videre, legger hun til.