Mobbing er et svært omfattende problem både på skolen og i arbeidslivet. Så mange som 40000 barn mobbes daglig og 5 % av alle yrkesaktive føler seg til enhver tid mobbet. Asanlegen tar for seg dette temaet, og gir råd og tips.
Ytterligere 10 % av oss opplever alvorlige konflikter og samarbeidsproblemer som ligner mobbing i hverdagen, – og antallet bare øker. Hvem er egentlig disse mobberne, hvem mobbes og hva kan man gjøre når man står midt oppe i det? Kan mobbing forebygges?
Hva er mobbing?
Mobbing er å bli utsatt for psykisk og fysisk trakassering over tid. Det handler også om makt, en maktstrategi og ikke tilfeldig ubehag og enkle konflikter. Arbeidstilsynet definerer mobbing som; ”når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting o.l”
Et typisk mobbeoffer?
Det finnes ikke noe typisk mobbeoffer. Alle kan mobbes, og i løpet av et arbeidsliv vil faktisk et flertall av oss oppleve negative hendelser som kan være mobbing i en eller annen form. Det kan være indirekte, som ved utfrysing eller baksnakking, eller direkte i form av fleiper, utskjellinger og trusler. Også i en skolesituasjon er mobbeofferet tilfeldig valgt, men ofte med sårbarheter som lett kan angripes eller brukes av mobberen. Det er også typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg.
Hvem er så mobberne?
Kanskje det er følelsen av å være underlegen som ligger til grunn for en slik trakassering. Ikke sjelden er mobberen et barn med hyperaktivitet eller andre adferdsvansker. I en skolesituasjon utøves mobbing av enkeltelever for å oppnå makt, hvor mobberen ofte står mer passiv som ”bakmann” og styrer sine disipler i forhold til den aktive mobbingen.
Og hva gjør man så?
- når man sliter med angst, depresjoner, søvnvansker, lav selvtillit og kanskje muskel-/skjelett- og fordøyelsesplager. Det er påvist sterke sammenhenger mellom mobbing og slike psykiske og fysiske plager. Et ikke ubetydelig sykefravær skyldes mobbing og koster samfunnet enorme summer. Mobbing berører alle, og problemet kan ikke løses av den enkelte elev/ansatt eller den enkeltes familie alene. Det kan kun løses gjennom felleskap mellom den berørte og dens familie og den aktuelle skole/arbeidsplass, samt gjennom bruk av ulike helsetjenester som lege, helsesøster, sosionom ol.
Det er også verdt å merke seg at ifølge opplæringsloven som skal sikre alle elever et godt skolemiljø, har skolene plikt til å gripe inn dersom mobbing skjer.
Forebygging?
Jeg tror vi alle har et ansvar for å forhindre at mobbing skjer, enten det dreier seg om egne eller andres barn i en skolesituasjon, eller om bekjente eller arbeidskolleger. For barnet er det særs viktig å fremstå som gode rollemodeller ved selv å ikke fremstå som en mobber gjennom kommentarer om andre barn og/ eller voksnes størrelse, utseende, adferd osv. Fremfor alt er det viktig å ta problemene på alvor og ta tak i et begynnende problem så tidlig som mulig. Det er viktig å gripe tidlig inn i småkonflikter, undersøke omfang og karakter, sørge for muligheter for å klage uten frykt for represalier, respektere taushetsplikten og hente inn uavhengig hjelp. Videre bør man beskrive hvilke handlinger som er akseptable/ikke akseptable, samt å beskrive konsekvenser og sanksjoner ved brudd på normene. Det er ellers kjent at høye arbeidskrav og usikre ansettelsesforhold, samt dårlig forhold mellom de ansatte og ledelsen øker risikoen for mobbing.
D
ette er dyster og skremmende lesning, men tallenes tale er klar. Mobbing berører mange, altfor mange, og antallet bare øker. Det er viktig å gjøre noe, og det er bare å begynne med seg selv.
Andre nyttige organisasjoner:
Anonyme Foreldre av Mobberofre, AFAM, gir bistand til mobbeofre og deres foresatte i skolesammenheng. De tilbyr hjelp til selvhjelp og er tilstede for å lytte dersom du trenger noen å snakke med om problemet.
Tekst: Lege Camilla Smith