Selvskading

Det å påføre egen kropp skader kalles selvskading. Dette kan skje i større eller mindre grad gjennom risping, kutting, dunking av hodet i veggen, biting, kloring og brenning, samt overdosering av medisiner. I sin ytterste konsekvens kan dette føre til at man kan ta sitt eget liv.

Utløp for indre spenninger
Slike sår kan påføres både på veldig synlige og mer skjulte steder på kroppen, men de aller, aller fleste gjør det for å få utløp for indre spenninger. Det ytre synlige såret blir på en måte et synlig tegn og symbol på det store psykiske og emosjonelle indre såret. Den fysiske smerten erstatter den psykiske. Noen gjør det for å straffe seg selv, mens andre igjen nyter spenningen ved det.

Komplekse årsaker
Det er mange og ofte komplekse grunner til at mennesker skader seg selv. Faktisk så anslås det å være opp mot 10 % av norske ungdommer som gjør det. Majoriteten er jenter, og de færreste er i behandling for noen psykiske lidelser. Men, det er store mørketall. For noen kan det være som en trøst grunnet vanskelige og vonde opplevelser både i nåtid og fortid. Dette kan være traumer av både psykisk, fysisk og seksuell art.

Karakteristisk ved psykiske lidelser
Selvskading er også karakteristisk ved en rekke psykiske lidelser. Det kan sees både ved spiseforstyrrelser, depresjoner og ved en spesiell personlighetstype, såkalt borderline eller bipolar personlighetstype. Denne kjennetegnes av en manglende identitetsfølelse som fører til psykisk instabilitet og ustabile relasjoner til andre mennesker. Den angsten og usikkerheten som preger mennesker med en slik personlighetstype, kan føre til selvdestruktive handlinger og selvmordsforsøk. Mange føler at ”for å kjenne at jeg lever”, gjør de selvdestruktive handlinger som å skjære seg i håndleddet eller brenne seg med sigaretter.

Et rop om hjelp  
Uansett årsak og måten dette gjøres på er det viktig å ikke dømme de som gjør det. Selv om det for folk rundt kan virke merkelig og uforståelig, er det å ta det på alvor det viktigste en kan gjøre som medmenneske. Det å ta avstand fra det vil bare gjøre vondt verre. For de aller fleste er dette en fortvilt handling og et rop om hjelp. For mange er selvskading den eneste måten å få ut sin angst, redsel, frykt og smerte - få mer kontroll på ens indre kaos.

Vær åpen
Stikkordet i behandlingen er åpenhet. Problemet må taes tak i og snakkes om. Venner, familie og andre nære relasjoner er i dette vel så viktig som profesjonell hjelp. En profesjonell behandler, enten en psykiater(lege) eller psykolog vil ta tak i og bearbeide det eventuelle bakenforliggende traumet, samtidig som de hjelper en å ta i bruk ulike mestringsmåter for å begrense og unngå selvskadingen. Noen har også nytte av medisiner i kortere eller lengre perioder, men dette avhenger selvfølgelig av årsaken til problemet, på samme måten som  utsiktene til fullstendig bedring. Muligheten til å bli helt kvitt selvskadingen er også avhengig av hvor tidlig en får hjelp, om en kommer i kontakt med de rette menneskene, det være seg lege, helsesøster, PP tjenesten eller andre. Men, alt dette avhenger av at de som oppdager dette tar tak i problemet så tidlig som mulig.
 
Tekst: Asanlege Camilla Smith