Stine Wolff, 18 år, har nettopp har kommet hjem til Norge etter et spennende utvekslingsår på en gård i Australia. Hun har opplevd mye, mye mer enn hun forventet, og deler noen av erfaringene sine med oss i dette intervjuet.
 |
| Her er Stine (nr. 4. fra venstre) sammen med noen av de australske vennene sine. |
Hvorfor ville du dra?
- Sånn jeg ser det er andre klasse på videregående skole et ”vente år”. Man er verken førsteklassing eller russ. Så jeg ville oppleve noe mens jeg kunne, gripe sjansen mens jeg hadde den.
Åssen var prosessen?
- Den var egentlig veldig grei, mye papirarbeid, men organisasjonene tok seg av det meste.
Angrer du på at du dro?
- Ikke i det hele tatt.
|
|
|
Stine havnet på en går på landet i Australia.
|
Opplevde du noe spesielt i løpet av året?
- Jeg ble veldig overrasket for jeg ville egentlig til en storby, altså Sydney, men kom på en gård på landet. Men til tross for det hadde jeg det kjempegøy på gården. Familien tok meg med til mange ulike steder, og jeg ble kjent med veldig mange som jeg har god kontakt med enda. Det kan faktisk hende at noen venner av meg kommer til sommeren.
 |
| Kenguruer var et vanlig innslag i hverdagen. |
Var alt som forventet?
- Ja, men jeg opplevde så mye, mye mer. Før jeg reiste hadde jeg et veldig overfladisk blikk. Skolen gir et veldig overfladisk blikk når man lærer om forskjellige land. Men et land har så mye mer å tilby enn det vi kan tenke oss, man må rett og slett oppleve det. Det var ikke slik man hadde tenkt seg, men utrolig bra.
Hadde du hjemmelengsel?
- Nei, hadde ikke det. Savnet familien min bare litt i juleferien, siden dette er en veldig tradisjonell høytid man som regel feirer med venner og familie.
|
|
| Australia har et veldig annerledes landskap enn Norge. |
Hva er ditt beste minne?
- Hmm, det er i grunn veldig vanskelig å svare på, har så utrolig mange gode minner. Det er vanskelig å plukke ut akkurat et eksakt minne, men en ting jeg likte veldig godt var at på den gården jeg var hadde de et lite fly. Ikke noe store greier, men å fly med det lille flyet er noe jeg alltid kommer til å huske. Gården hadde også utrolig mange andre morsomme ting, ting jeg aldri har prøvd før, som firehjuling for eksempel.
Var du redd før du dro?
- Nei jeg var ikke redd, men spent. Jeg visste jo at jeg bare skulle være borte for ett år. Det var jo ikke akkurat som om jeg dro for alltid, jeg kom jo tilbake, og vennene mine kom jo til å være de samme. Jeg var nesten sikker på at ingenting kom til å forandre seg så mye her hjemme.
 |
| Det var spennende å bo på en gård i Australia. |
Hvordan reagerte foreldrene dine da du bestemte deg for å dra?
- De reagerte i grunn veldig forskjellig. Pappa så veldig positivt på det, og syns det var et klokt valg, men mamma var litt mer engstelig, redd og lei seg.
Til slutt, anbefaler du det for andre?
- Ja, så absolutt!
Tekst: Adriane Solberg og Marthine Barth Jacobsen