I disse tider har norske medier lagt bak seg første sesong med dampende salsarytmer, og klassiske piruetter. Det er vi som publikummere, i de norske hjem som ivaretar dansegleden i mellomtiden, helt til neste hetetokt inntar landet.
Lettkledde kropper, sensuelle blikk, og fengene musikk er de tre viktigste stikkordene for høstens og vinterens realityfeber. Mange sofagriser har nok klistret seg foran tv-skjermen de siste månedene, med beundrene blikk for både de profesjonelle og uerfarne danserne.
To konsepter
Det har vært to realityprogrammer knyttet opp mot dans det siste halvåret. Men, når var det egentlig det hele begynte? Var det søsken-programmet idol som var grunnleggeren for vinterens eksplosjon av danseglede, eller var det amerikanerne som smittet oss da de ble bitt av basillen. Det er ihvertfall ingen tvil om at dansefeberen har nådd landet for lengst. Med to danseprogrammer i samme sesong er det tydelig at publikum har innvilget sin tid til det nye realitykonseptet.
Profesjonelle selskapsdansere
Til de som ikke har hengt med på notene hele veien, så dreier det seg faktisk om to vidt forskjellige konsepter. Det ene gikk ut på å lære kjendiser opp til å bli profesjonelle selskapsdansere. Hver deltaker fikk tildelt en danselærer som skulle følge dem hver uke og veilede dem fram til finalen. Til slutt var det igjen to finalister som konkurrererte om den store dansepokalen.
Trynefaktor teller
Hver uke skulle kjendisene sammen med sine danselærere koreografere nye dansetrinn. På slutten av uken skulle de danse foran et dommerpanel. I ”Skal vi danse” var også publikum med på å avgjøre hvem som skulle gå videre i konkurransen. Bjørn og Kathrine ble de heldige vinnerne i denne omgangen. Men, det har aldri vært tvil om at trynefaktor har vært avgjørende i denne settingen.
Leilighet og utdanning i New YorkDet andre programmet er nok best kjent blant de unge tv-seerne. ”Dansefeber” inviterte i høst danseglade ungdommer til audition, hvor kun de beste ble sendt videre i konkurransen. Programmet har bygget videre på at de kvalifiserte skulle konkurrere seg frem igjennom forskjellige dansestiler.
Vinneren Adil fikk en leilighet i New York og muligheten til å studere på en av verdens fremste danseskoler.
Det er ingen tvil om at pågangsmot er noe
som deltakerne i begge programkonseptene har til felles. Konkurransen er beinhard innad i dette miljøet, og for mange av deltakerne har en real nakkesleng eller såre føtter kun vært med på øke viljestyrken.
Følelser og lidenskap
En ting som er helt sikkert, er at dansefeberen har gjort inntrykk på mange av oss. Kanskje har den også appellert til følelsene våre og hentet frem lidenskapen. Og til de som fremdeles føler at det rykker i dansefoten etter vinterens vågale dansesesong, så er det aldri for sent å slå seg løs på dansegulvet.
Tekst: Christine Havdal.