InternRail
Da vi hadde kommet helt til Zaragoza i Spania innså vi at vi var et stykke hjemmefra. Ordet ”hjem” var blitt et hellig ord.
Da vi etter noen dager ankom Bern i Sveits med alper og frittgående kuer følte vi oss plutselig hjemme igjen, selv om vi var dagevis hjemmefra. I løpet av 30 dager uten personlig hygiene men stort forbruk av BabyWipes, reiste vi gjennom ni land på én billig togbillett hver. En søvnløs tur gjennom Europa med mine to beste barndomsvenninner har blitt mitt livs tykkeste fotoalbum. Ved ankomst til Norge etter turen kjøpte vi månedens første norske avis, hvor værvarselet lød: Nå starter sommeren! Bare sol i vente hver dag fremover.” Hvor kom flaksen fra? Myntene vi hivde uti Fontana de Trevi?
Da mammas kjøttkaker ble satt på bordet igjen, kom minnene tilbake. Livet blir ikke bedre en å sitte på fortauskafé i Italia med rødvin og risotto. De 42 varmegradene våre i Venezia gjorde Norge til et kjølig sted. Det var ikke lengre mulig å betale med euro på Rema, og de mørke og mystiske italienerne iført dress og slips en helt vanlig formiddag var ikke å finne i Norges gater. I Verona ble vi tatt godt imot på herberget som oprinnelig var et kloster. Middag var inkludert rødvin i melkeglass; uten å behøve å vise frem noe som helst bevis på at den yngste i gjengen vår faktisk var på grensa til mindreårig.
” Rennes, Frankrike: Dette er virkelig det koseligste stedet noensinne. Byen minner litt om ”Chocolat”-filmen med skakke hus og yrende liv i gatene. Godt å komme til et litt mindre sted enn de forrige byene. Frokosten på herberg har en tendens til å alltid bestå av ristet loff med syltetøy. Har aldri vært så glad jeg tok med knekkebrød og tubemakrell fra Norge noen gang. Det regner i dag også. Bombe. Dusj på rommet er ultraluksus, da siste dusj er en uke gammel. Reisen blir bedre og bedre, bortsett fra været. Det er ikke tilpasset klærne jeg har med. Jeg glemte jo sovepose også. Dagens gullkorn: Gratulerer folkens! Vi har nå overlevd 1/3 av turen!” Det var først på et tog i Sverige på vei tilbake til Norge at vi klarte å sette oss på feil tog, og endte opp i Ängelholm, noe som viste seg å være et lite stykke Norge.
I Ängelholm fant vi ICA og jordgubbar, og smilte fra øre til øre mens grillet i et skogholt i nærheten av en feriekolonihage. Etter en vandring rundt i et tilfeldig nabolag med desperate bønner om å få låne eventuelle lekehus å overnatte i ble vi anbefalt å rusle innom et nytt ungdomsherberg der vi måtte klatre inn vinduet fordi stuerten var bortreist. Tilfeldigheter førte oss til merkelige steder vi aldri kommer til å glemme. Interrail er ikke farlig i våre øyne, og vi ble ikke frastjålet 50 øre. Selvfølgelig hadde vi noen situasjoner hvor vi måtte sove på togstasjoner, og ble omringet av uteliggere med hunder, som gjerne ville snakke med oss og dele en pjolter. Det ble en smak av militæret å sitte oppe på vakt på natta og passe på hverandre. Jeg har aldri betalt så mye penger for å gå på do noensinne.
Vi glemmer aldri den gravide kvinnen som holdt på å føde på et toalett i Hanover i Tyskland da vi ventet på toget til Hamburg. I Hamburg ventet vi mye, og satt i nesten tre timer i en klesbutikk sammen med et brett med Sushi, for å få tilbake varmen da det regnet som verst. Det hadde vært lurt å ha med regnjakke og sovepose, men det får jeg rette opp til neste interrail. Hamburg, Tyskland: ”Jeg savner nesten å sminke meg sånn skikkelig liksom! - Julie”
Navn (påkrevet)
E-post (påkrevet)
Hjemmeside