New York, New York
Av egen erfaring vil jeg hevde at franskmenns arroganse ikke er noen myte. At tyskere flest mangler humor er også helt på det rene. Ach ja. Og myten om newyorkerne som frekke faener er så visst heller ingen myte.
Det var mitt første besøk og siste kveld i The Big Apple, jeg var sammen med en kompis, det var sent, vi var i partyhumør, og vi hadde plukka med oss en metalldude med hang til norsk musikk fra ei platesjappe åpen til midnatt. Derfra forsvant vi på klubb-til-klubb-runde, og etter den obligatoriske turist-trippen innom CBGB's (R.I.P, bros!) gikk ferden til en klubb jeg i forkant hadde merket meg som et kult sted, kalt Lit. Hippe som vi jo er kommer vi glatt inn, det er min runde og jeg stepper bort til den ørlille baren for å fôre gutta med nye, helt klart unødvendige drinker på dette stadiet (særlig fordi vi skal opp og fly hjem til Norge rundt fem timer senere). Det er drita mørkt og jeg fomler litt med sedlene (de ser jo kliss like ut alle samma!) og når jeg til slutt får betalt blir det enda litt mørkere. "You're an asshole", serverer nemlig bartenderen sammen med drinkene. Jeg registrerer at "asshole" her i Statene ikke har helt den samme koseklangen over seg som "hæstkuk" hjemme i Nord-Norge, og blir faktisk ganske paff. Men jeg ville jo ikke vært meg hvis jeg ikke hadde forespurt om hva han mener ("What? You're calling me an asshole? And may I ask why exactly I'm an asshole?"). Det viser seg at han mener jeg har brukt aaaltfor lang tid på å betale, og det KAN jo være – men det er altså ingen kø bak meg og således er ingen skade skjedd. Skulle man tro.
Imidlertid blir vi stående relativt nær baren, og etter et par prøvende skul i min retning (tenk Jack Nicholson i "Ondskapens hotell"), sier flaskehalsen til slutt følgende til kompisen min: "You'd better get your friend out of here". Jeg burde kanskje være glad for at han ikke henvendte seg direkte – å, så direkte – til meg lenger, men veggene er uansett på full fart innover og drinkene finner fort veien ned strupen.
På tur ut kan metallhodet vårt opplyse at han annenhver helg havner i slåsskamp på byen. Såpass fredsæl som han virker, ville dette vært vanskelig å tro, før vi fikk innsyn i den overkoselige bysjargongen i New York og bartenderens spesielle form for barkeeping.
I ettertid har jeg hørt fra amerikanere i Norge at newyorkerne kan være ekstremt utålmodige med turister og andre folk som ikke er "inne" i den hektiske New York-stilen. Nå setter jeg egentlig litt pris på det hele; man drar jo ofte steder for å få et sniff av "det ekte" hvadetnåmåttevære. Ikke for å slarve med naboen et annet sted enn over gjerdet hjemme. Og det BLE jo en god historie. Bedre blir den av at det faktisk finnes en webside med genuine "overhørt"-kommentarer fra New Yorks gater. Jeg er åpenbart ikke alene. Her har du noen helt reelle eksempler på hva folk kan finne på å si.
Jente i rullestol: – Excuse me, sir, do you have the time?
Gutt: – Shut up.
Fyr i dress: – Hey, do you have a light?
Høflig engelskmann: – Sorry, I don't smoke.
Fyr i dress: – I asked for a light, not your fucking life story.
En fyr til et par tenåringsjenter etter at dørene endelig går igjen på et fullt T-banetog: – You know, in this city we move in on the trains.
Jente 1: – We're not tourists, you know.
Fyr: – Then you should know better.
Jente 1: – Oh, just shut up.
Fyr: – Didn't your father teach you to act better?
Jente 2: – Her father is dead.
Fyren, etter kort pause: – Well, maybe that's why she's such an obnoxious little twat.
Sjåfør: – Look at the light! Look at the light!
Barn: – Look at the street!
Sjåfør: – Go back to Russia, you fuck!
Og til sist dette prakteksempelet, ytret av en mann som SELV bumper borti en kar på gata.
– I hope you have to watch your children die!
Navn (påkrevet)
E-post (påkrevet)
Hjemmeside