Sukk.Et lite hjertesukk. Fra meg
.....kategorisering, katalogisering, putte i bokser, sette merkelapp på...
De siste dagene har jeg tenkt mye på hvordan og hvorfor vi mennesker har et så stort behov for å sette hverandre i båser, sette merkelapper på hverandre eller katagorisere hverandre. Enten det er hårfarge, bakgrunn, utdannelse, yrke, dialekt eller kroppsfasong så setter vi hverandre bevisst eller ubevisst i egne båser. Disse båsene sier noe om hvordan vi ser på hverandre. Hva vi forventer av den og den typen mennesker og hvordan vi selv oppfører oss mot disse. Noen ganger gjør vi det helt bevisst. jeg merker at jeg selv har et helt sett med lærte og godt opparbeidete holdninger til de ulike menneskene jeg møter. Veldig oppmerksom på dette ble jeg da jeg møtte meg selv i døra. For hvem var nå egentlig jeg ?? Jeg merket etterhvert som tenårene gikk over i 20 årene at jeg ikke hadde lyst til å fylle den boksen som andre satte meg i. Vanskelig var det å skulle fylle de rollene som andre forventet at jeg skulle fylle. for hvem var jeg egentlig og for hvem var det jeg skulle være tro mot ?
Merker at andre blir usikker på meg fordi jeg ikke fyller "kravene" til den båsen de gjerne vil sette meg i. Utdannet sykepleier, men tar videreutdanning innen alternativ behandling. Digger språk, historie og slektsgransking - elsker samtidig tattoveringer og planlegger å få meg nummer tre. Kan egentlig ikke fordra et A4 liv med alt det innebærer men lever allikvel akkurat det. Stasjonsvogn, hund, gjeld, mann og barn, eget hus og livet lunker avgårde. Drømmer om å leve ut hjertets drømmer når tiden er inne for det. Ser ut som en typisk nordisk kvinne med blåe øyne og lyst hår, DNA et mitt avslørte at jeg langt tilbake i tid har arvet DNA fra Sioux Indianerne og er i Haplogruppe X. Jeg orker ikke være med på den karriærekarussellen som de andre rundt meg danser, jeg vil ikke på død og liv ha de nyeste Gucci brillene eller den feteste SUVen i gata. Allikevel bor jeg i den berømte eneboligen i det sedvanlige boligstrøket og ser ut som " den av dem ". Litt sier det at jeg via et nettsamfunn fikk kontakt med en person som bor to gater oppafore meg og som mener og tror mye av det samme som meg... men vi " passer inn" i strøket vi bor, skiller oss ikke ut og forventer derfor heller ikke å finne likesinnede i hopen av boligstrøk - beboerne. Jeg er heldigvis istand til å fortsette på min vei og ikke la meg hindre av at mange nok ser på meg som litt merkelig og kanskje til og med synes det er ubehagelig å omgås meg fordi jeg ikke er akkurat slik de forventer.
jeg merker at jeg blir særere og særere for hvert år som går og at jeg mer og mer vil være den jeg er uten å la meg putte i boks. Samtidig gjør dette at jeg mer og mer ikke forventer meg noe av menneskene jeg møter, men heller lar meg se dem slik de er
Dette er mye av oppgavene mine på veien fremover, å fri meg og andre fra alle disse forventningene og fordommene. Mine vakre tantebarn er et godt eksempel på dette. De kan gjerne være heavyrockere og samtidig være de mest følsomme og omtenksomme guttene jeg vet.
Det må være vår redsel for det ukjente og usikre samt mangel på selvtillit, mangel på vidsyn og tillit til andre som gjør at vi har dette store behovet for å sette hverandre i båser. Er mennesket egentlig fritt når det er så bundet av normer, regler fordommer, tillærte oppfatninger osv ??
...Hvor ble det av den brukermanualen vi skulle ha blitt født med ....
Navn (påkrevet)
E-post (påkrevet)
Hjemmeside