Reisebrev fra Egypt

Publisert 27. august 2009
av Anita Norhall
0 Kommentarer

For et par uker siden bestemte vi oss for å ta oss en ny tur, og valget falt denne gangen på Egypt. Derfor måtte vi denne morningen opp grytidlig siden flyet skulle lette fra Gardermoen allerede kl. 07.15. Pakkingen var stort sett unnagjort kvelden før, så vi kom oss avgårde i tide og fikk t.o.m tid til en kjapp frokost på flyplassen før avgang. Flyturen gikk greit nok, og vi landet i Hurghada rundt kl. 14.00 lokal tid (en time forskjell fra norsk tid). Her var det kaotiske tilstander på denne lille flyplassen, men etter en stund satt vi endelig på transferbussen som skulle ta oss til hotellet vårt, Saraya Suites i Makadi Bay (en halvtimes tid syd for Hurghada by).

 

Hotellet var absolutt tilfredstillende og besto av en rekke små bygninger spredt rundt to store bassengområder og grøntarealer. Vi fikk en leilighet i toppetasjen (3. etg) med stor stue og kjøkkenkrok, stort soverom, stort bad og to balkonger med utsikt ulike retninger. Absolutt godkjent! En veldig ok detalj var at turoperatørene hadde inngått en avtale med hotellet slik at det ikke skulle betales tips i løpet av oppholdet. Det ble samlet inn på bussen tilbake til flyplassen siste dagen og fordelt på alle hotellets ansatte, inkludert de som jobbet bak i kulissene.

 

Etter å ha innlosjert oss på rommet og foretatt en raskt klesskifte gikk vi ut for å inspisere området og ta oss en dukkert i bassenget. Etter en avslappende ettermiddag var det tid for å gjøre seg istand til kveldens middag som vi inntok på hotellets buffet-restaurant. Maten var helt ok, men servicen var det litt dårligere med. Ikke noe ekstra der nei... kanskje det skyldes tipsordningen? Men mette ble vi, og vi tok tidlig kvelden.

 

Startet dagen med en god buffet-frokost og deretter gikk vi den lille biten ned til stranden for å bade i Rødehavet for første gang. Vannet var bittelitt kaldt til å begynne med (litt pysete for en nordboer kanskje?), men ble så deilig etterhvert. Koste oss noen timer med sol & bad - og ikke minst kikke på folkelivet rundt oss. Det var bl.a en kar som gikk frem og tilbake med en kamel og tilbød sin taxi-tjeneste :-) Red ikke, men tok noen bilder. Ettermiddagen ble tilbragt på hotellet, delvis ved bassenget og delvis på vår egen private balkong med en god bok.

 

I dag måtte vi opp ved soloppgang for å få med oss høydepunktet på denne reisen; nemlig en todagers utflukt til Luxor. Vi kom oss opp av senga, gned søvnen ut av øynene og var klare til spennende opplevelser. Fra Makadi Bay var det vel en trekvarters tid å kjøre til oppsamlingsstedet for turistbussene.

 

Etter bombeangrepet (+ skyteepisoden ved Hatchepsuts tempel) er det innført strenge sikkerhetstiltak. Alle biler som frakter turister på denne strekningen til Luxor må kjøre i konvoie. Det går 3 stykker hver dag, og i vår gruppe var det nok en 50-60 busser og biler som kjørte sammen. Bevæpnete vakter følger i egne biler, og hver eneste sidevei er bevoktet av enten soldater, politi eller bønder utrustet med gevær. Alle må vente til konvoien har passert før de slipper ut på veien. Litt kjedelig for lokalbefolkningen, men samtidig vet de hvor avhengig de er av turistnæringen og godtar det derfor uten innsigelser. En annen side ved dette er alle arbeidsplassene denne ordningen skaffer.

 

Vi kjørte gjennom de vakre Rødehavsfjellene og hadde vårt eneste stopp ved en kafeteria hvor vi spiste medbragte frokostbokser fra hotellene. Her var det endel barn og voksne som hadde samlet seg med kameler og geitekillinger i håp om å tjene noen slanter på turister som tok bilde av dem. Angrer på at jeg ikke tok flere bilder, men tiden var kort - og bakgrunnen som oftest dårlig.

 

Etter ca 4,5 times kjøring var vi fremme i Luxor, denne byen ved Nilens bredder som har så mange kulturseverdigheter. Vi plukket opp vår lokalguide, Hagag, og dro direkte til det fantastiske Karnak tempelet, også kalt Amon tempelet. Dette er oldtidens største tempelanlegg og er fra ca 2.000 år f.Kr. Helt utrolig fascinerende å vandre rundt i disse storslotte tempelruinene med enorme søyler og statuer. Etter en guidet tur på området fikk vi i underkant av en time på egenhånd før vi måtte dra videre. Dessverre gikk denne tiden altfor fort, og jeg skulle gjerne ha tilbragt mer tid her.

 

Tilbake i bussen gikk turen videre til hotellet vi skulle bo på for å sette fra oss bagasjen. Like nedenfor hotellet lå en cruisebåt klar for å å ta oss med på et par timers tur på Nilen. Med en gang vi kom ombord ble vi vist til spisesalen hvor en overdådig lunsjbuffet ventet. Etter å ha forsynt oss både en og to ganger gikk vi opp på øverste dekk for å slappe av i solstolene mens vi studerte livet langs elvebredden mens vi gled rolig forbi. Det fantes også et svømmebasseng på dekk, men dette tok jeg ikke i bruk. Etter en behagelig seilas la vi til kai ved hotellet etter 2, 5 timer og vi fikk tildelt våre rom. Vårt rom hadde utsikt utover Nilen, og jeg skulle gjerne ha sittet der med en drink og ventet på solnedgangen - men andre ting lokket mer når det kom til stykket.

 

Etter et superraskt klesskift gikk vi ut og spaserte det lille stykket bort til Luxor tempel. Vi ble tilbudt hestedrosje x antall ganger av ganske så pågående kusker, og ble litt utålmodige da noen av de ikke ville ta nei for et nei og fulgte etter oss. Vi ble også tatt igjen av en som sa han kjente oss igjen fra båten og fotfulgte oss, selv om vi med vilje forsøkte å bruke laaang tid på fotografering slik at han skulle gå lei og gå videre. Ikke alltid like hyggelig å ha en som puster deg i nakken selv om han virker aldri så hjelpsom. Til slutt fikk vi ristet av oss alle sammen og kunne konsentrere oss om de vakre tempelruinene. Det var nå begynt å nærmer seg solnedgang, så vi fikk med oss den der solen forsvant ned med Nilen i forgrunnen og tempelet bak oss.

 

Basaren lå like bak Luxor tempel og vi bestemte oss for å ta en titt. Men her ble vi regelrett bombandert av selgere som ropte, halte og dro for å få oss inn i butikkene deres. Gosj, det var slitsomt å si nei, nei, nei hele tiden - og få følelsen av at vi var utrolig uhøflige som takket nei til å kikke nærmere på hver eneste lille salgsbod og drikke te med innehaverene. Det manglet heller ikke på kommentarer om meg, noe jeg følte rimelig ubehagelig, selv om det sikkert bare var godt og hyggelig ment. Det ble derfor ikke en hyggelig handlestund, og vi raste bare gjennom og tilbake igjen uten et eneste kjøp.

 

Da vi kom ut igjen av basaren var det ordentlig mørkt og Luxor tempel var vakkert opplyst. Vi tok derfor endel bilder utenfra, før vi fant ut at vi nesten måtte se det innenfra også. Vi ble faktisk ganske overasket over hvor mye av det vi ikke kunne se utenfra - så det var vel verd inngangspengene og tiden vi brukte på dette besøket! Det gikk noen rundt og tilbød sine guidetjenester og vi takket ja til en mann som var forholdsvis lavmælt og behagelig. Mye interessant informasjon vi ikke hadde hatt mulighet til å finne ut av på egen hånd. Etterpå vandret vi rundt på egen hånd og knipset flere bilder. Helt utrolig hvor godt bevart noen av hiroglyfene, tegningene og statuene er den dag i dag, og rart å tenke på hvordan livet i tempelet må ha fortonet seg i sin glansperiode.

 

Da vi følte oss ferdige med fotograferingen gikk vi tilbake til hotellet hvor vi inntok middagen i hotellets italienske restaurant før vi gikk til sengs.

 

Morgenen etter måtte vi også opp tidlig. Vi skulle forsøke å være tidligere ute enn de fleste andre for å unngå mest mulig kø og stamping. Så opp kl. 05.30 for en kjapp frokost og så ut i den ventende bussen som tok oss direkte til Kongenes Dal. På vei dit fikk vi også med oss soloppgangen. Det var heldigvis ikke veldig mange som var like tidlig oppe som oss, så det var nok et sjakktrekk å komme på dette tidspunktet. Vi var der like før kl. 07.00. Vi fikk først litt informasjon om dalen, og deretter utdelt et kart med de ulike gravene og informasjon om hvilke av de som var åpne denne dagen. På inngangsbilletten kan man besøke 3 graver, og om man også vil se graven til Tut-ankh-Amon må man betale ekstra for dette, noe vi valgte å gjøre.

 

Den første farao-gravkammeret vi valgte å se var nr. 11, graven til Ramses III, fra det 20. Dynastiet, som ble oppdaget i antikken. Deretter satte vi kursen mot nr. 62, hvor den berømte Tut-ankh-Amon fra det 18. Dynastiet var begravet. Dette gravkammeret ble oppdaget av Howard Carter i 1922, og er den eneste kongelige gravkammer som ble funnet så godt som inntakt i Kongenes Dal. Man får ikke lov til å ta bilder i noen av gravkamrene, så jeg kjøpte et postkort fra nettopp denne spesielle. Den store granittkisten og en av de tre gullmaskene han hadde på seg var fremdeles på plassen de ble funnet. Kistens lokk var tatt av slik at vi kunne se gullmasken. De to andre maskene er i Cairo og i Paris.

 

Deretter bestemte vi oss for å se gravkammeret som lå lengst opp i dalen, nemlig nr. 34, Thutmes III fra det 18. Dynastiet. Denne ble oppdaget av Victor Loret i 1898 og var ganske slitsom å komme til med alle sine trapper. Og ikke minst var det en varmt og klamt - men pga alle de detaljrike hieroglyfene var det tross alt verd den litt strabasiøse og varme gåturen.

 

Vi hadde fått tilmålt tid på egen hånd også her, så vi gikk så raskt vi kunne ned igjen slik at vi skulle rekke over et gravkammer til. Det ble nr. 6, Ramses IX fra det 20. Dynastiet, også denne åpnet siden antikken. Deretter bar det avsted med stedets lille puttetog ned til parkeringsplassen igjen, og videre med bussen til Hatchepsuts Dødstempel. Hatchepsut var egyptisk dronning av det 18. dynasti og datter av Totmose I, og ble den eneste kvinnelige farao noensinne. Hun regjerte først sammen med sin sykelige ektemann, deretter med sin nevø Tuthmoses III før hun overtok makten fullstendig som farao. På statuene av henne har hun skjegg, noe som kommer av årsaken hun oppga for å kunne bli farao,nemlig at hun var en mann fanget i en kvinnes kropp. Det fantes også svært godt bevarte tegninger med sine opprinnelige sterke farger.

 

Hatchepsuts Dødstempel er integrert i fjellveggen og er et av de arkitektonisk vakreste templene i Egypt der det ligger delvis hugget ut av fjellet i tre etasjer med søylerader ved foten av en høy klippe. Ellers er nok dette terrassetempelet dessverre kjent for terrorhandlingen som ble begått i 1997, da 58 turister og 12 egyptere mistet livet etter å ha blitt skutt her. Terroristene sto på toppen av fjellveggen og fyrte løs på uskyldige besøkende. I dag er tempelet og området rundt bevoktet av soldater.

 

Vi fikk som vanlig først litt informasjon om stedet, og deretter en kort stund på egen hånd før turen gikk videre til Memnon kolossene for et kort fotostopp. De to kolossene er egentlig to kjempestatuer av Amenhotep III som sto foran hans store tempel på vestbredden, men fikk sitt navn fordi grekerene trodde de forestilte sagnfiguren Memnon. I motsetning til de andre templene var dette bygget på jordbruksland og ble derfor oversvømmet hvert år. Tempelet er borte på grunn av vann fra Nilen og fordi stener ble brukt til nye templer.

 

Deretter var det tid for å beøke et papyrusinstitutt. Her fikk vi se hvordan papyrus blir laget og hvordan man kan se forskjell på ekte og falsk papyrus. Mange valgte å kjøpe med seg bilder hjem, men jeg sto over. Etter dette var det tid for mat og vi ble fraktet til Sonesta St. George, hvor vi fikk en svært god lunsj i hyggelige omgivelser. Det ble også tid til å slappe av litt i solen på hotellets terasse ut mot Nilen etter maten, før bussen skulle frakte oss tilbake gjennom ørkenen mot Makadi Bay, selvsagt i konvoi. På bussen ble filmen "Døden på Nilen" av Agatha Christie vist, med scener fra bl.a Karnak-tempelet.

 

I dag fikk vi et par timer ved bassenget på formiddagen, før vi skulle ut på ny utflukt. Ettermiddagen og kvelden var nemlig satt av til en ørkentur med middag i en beduinleir. Vi ble hentet på hotellet med jeep og kjørte så en halvtimes tid mot Hurghada før vi tok av veien og ut i ørkenen. Vi var først ute og måtte vente her på fire andre jeeper som også skulle være med. Så bar det i rallyfart 25 km ut i ingenmannsland. Humpete og tidvis litt småskummelt siden sjåføren vår åpenbart likte å tøffe seg litt, men vi kom da vel frem til første stopp: treet i ørkenen. Midt i all sanden og steinen vokste det to trær - og på en bakketopp her så vi kveldens solnedgang. Flott skue.

 

Så kjørte vi de siste minuttene frem til beduinleiren hvor de som ville kunne ri på kameler. Vi ble så vist rundt i leiren, hvor det nå var bekkmørkt med unntak av noen få lys. Vi fikk se en kvinne lage brød på tradisjonelt vis og fikk selvsagt smake rett fra ilden. Utrolig godt! Vi fikk også se fossile stener, smykkekunst og tepper.

Så fikk vi servert te og de som ønsket det fikk prøve vannpipe mens vi ventet på middagen. Plutselig ble lys tent og fremfor oss sto middagen ferdig servert. I stummende mørke og fullstendig stillhet hadde beduinene gjort det klart for oss bare noen meter unna, uten at vi hadde lagt merke til det i det hele tatt. Maten var god den, og vi inntok selvsagt også den utendørs sittende på små puter.

 

Da alle var mette var det tid for å se nærmere på stjernehimmelen. Jeg har vært i ørkenen tidligere engang i Tunisia - og det var like fantastisk denne gangen. Aldri har vel stjernene vært flere og skint klarere enn når de beskues fra en mørk ørken. En utrolig opplevelse hvor du virkelig føler deg liten i det store universet. Selv om vi så svært bra kun med hjelp av våre egne øyne, var det også to store stjernekikkerter der. Det var første gang jeg så i en slik, og det var en morsom opplevelse, spesielt å se nærmere på melkeveien. Når vi hadde studert ulike stjerner via stjernekikkerten og var godt fornøyde var det tid for tilbakereise. Gjennom den mørke ørkenen gikk det fort unna, og ikke lenge etter var vi tilbake i sivilisasjonen og på hotellet.

 

Dagen i dag var satt av til snorkling i Rødehavet. Vi ble hentet med minibuss kl. 07.30 etter å ha inntatt en kjapp frokost. Så ble vi kjørt til kaien der vi fikk utlevert snorkel, dykkemaske og svømmeføtter - før vi gikk ombord i båten som skulle ta oss med ut til revene.

 

Vi hadde med en svensk guide fra dykkesenteret som arrangerte turen. Og ved hvert av revene forklarte han litt om stedet og om hvilke fisker vi mest sannsynlig ville få se der. Ombord på båten blåste det faktisk ganske kaldt så vi var litt frøsne, men vannet holdt en behagelig temperatur heldigvis. Nå har vi snorklet litt ulike steder tidligere, så vi visste hva vi hadde i vente - og vi ble ikke skuffet. Tusener av fargerike fisk og koraller omga oss så snart vi hadde hoppet uti. En herlig dag på sjøen!

 

Den siste hele feriedagen vår tilbrakte vi med en god bok i solen, godt plassert ved bassengkanten.

 

I dag rakk vi ikke mer enn å spise frokost, pakke og slappe av litt på hotellbalkongen før vi måtte sjekke ut og reise hjem. På flyplassen i Hurghada var det litt kaos og laaang kø. Men det ordnet seg ganske greit med en porsjon tålmodighet. Hadde god tid før flyet gikk, og fikk dermed spist litt lunsj og shoppet noen gaver til de hjemme.

 

Og det var denne ferien.... Lengter allerede ut på ny tur :-)

Av Anita Norhall
Kategori: Reise, Lesernes Blogg