Den kan være vakker, spesiell, rar, morsom, sexy, groovy og voldsom. Flagrende klær, høy musikk og heftige rytmer. Dans er en av verdens eldste kunstarter. Få på deg danseskoene og bli med på notene.
Du hører musikken, du lytter og kommer inn i en rytme. Kanskje begynner du å bevege kroppen og synge med til musikken. Mange av oss opplever dans på denne måten, som små bevegelser på dansegulvet. Men har du lyst til å imponere stort er det bare og lære mer. Kanskje er din nye hobby på dansesenteret rundt hjørnet? Dans startet som kunst, men har senere utviklet seg til en hobby, jobb og ikke minst underholdning. Dans uttrykker følelser. Det finnes utrolig mange dansetyper og det er minst en som passer til hver enkelt. Det er bare å se på det enorme utvalget og velge din favoritt.
Ballett, klassisk, moderne eller jazz?
Ballett utvikler kroppen og musklene og kan brukes som grunntrening for andre idretter. Alle ballettypene fokuserer på kroppsbeherskelse og musikalitet. Klassisk er den eldste ballettformen. Man må være sterk og grasiøs for å kunne bli en klassisk ballettdanser. Ballett danses ofte på tåspissene og det er viktig med sterke ankler.
Moderne ballett bruker flytende bevegelser, og danses ofte ned i gulvet. Man er mer fri når man danser moderne enn når man danser klassisk, fordi denne typen har strengere regler enn moderne. Jazzballett er full av rytme og fart og er en tøffere ballettversjon. Det finnes flere stiler innenfor jazz som funk-, street-, slow-, lyrical- og show jazz. Jazz kan være alt fra rolig til tøft og funky. Dansen krever en del smidighet og styrke.
Selskapsdans
Ta med deg partneren og øv på selskapsdans. Det er veldig sosialt, og blir man flink finnes det også en del konkurranser for selskapsdansere. Dette er en morsom og elegant danseform som du kan imponere med i selskaper.
Tango stammer fra Argentina og mange blir tiltrukket av dansen på grunn av de dramatiske og sensuelle bevegelsene.
Salsa betyr stil og kan danses som par eller
solo.Det ser lett ut hvis du er proff, men de fleste må nok telle en god del inni seg i begynnelsen fordi musikken har ca. 180 slag i minuttet. I stedet for å flyte over gulvet som i vanlig selskapsdans, er det i salsa vanlig å holde seg på et sted.
Disco. Ønsker du å utmerke deg på byen neste gang, hvorfor ikke da lære disco? Dansen hadde sin storhetstid på 1970-tallet, men er fortsatt populær i verdens uteliv. La deg inspirere av dansefilmen ”Saturday Night Fever” med discohelten John Travolta.
Break Dance er en mekanisk-akrobatisk dansestil, dannet på 1980-tallet av ungdomsgjenger i New York. Dansen blir ofte assosiert med grafitti og hip-hop- musikk. Dette er en individuell dansestil som krever store tekniske ferdigheter. Kanskje kommer du til å delta i en battle som er en dansekonkurranse mellom break danserne?
Hip Hop er en dansetype ganske lik Street dance. Den har en del elementer i seg fra både street og locking. Locking har sterke bevegelser som stoppes på en spesiell måte, mens street er en mykere dansestil. I Hip hop er det viktig å se tøff ut. Man bruker store klær og har skikkelig attitude. Når man danser Hip Hop bruker man store bevegelser, man danser ned i gulvet med bøyde knær og tar ofte bevegelser fra hverdagslivet og gjør om til dansetrinn. Det er vanlig å se Break dance og Hip Hop sammen, og i battle bruker man gjerne begge stilene.
Dansetypene over er bare noen i det enorme utvalget som fins. Enten du vil prøve dans som en hobby eller en treningsform, er det bare å velge, og sette i gang. La deg inspirere av TV-seriene ”Skal vi danse” på TV2 eller ”Dansefeber” på Tv Norge. Hvis du vil gå litt grundigere til verks, kan du jo se på noen av de gamle filmklassikerne som ”Flashdance”, ”Staying Alive” eller ”Dirty Dancing”. En, to, tre dans!
Tekst: Lina Hekkli