Vi har alle kjent den gnagende, stikkende følelsen av at noe er galt. Den legger seg bak i hodet og dukker opp når som helst. Dårlig samvittighet - følelsen av at du har gjort, tenkt eller sagt noe du egentlig ikke burde.
Vi mennesker får dårlig samvittighet for så mangt, nesten hva som helst. Dårlig samvittighet kan være nyttig fordi det hjelper oss til hele tiden å strekke oss mot å bli bedre mennesker. Men mange sliter med dårlig samvittighet som skyldes bagateller. Og særlig jenter, er gode på å få dårlig samvittighet. Dette kan kanskje ha noe å gjøre med at vi jenter har et ekstra press på oss. Det kan være forventninger fra venner, foreldre, skole og kjæreste. Når man ikke klarer å oppfylle disse forventningene legger det seg som en ekstra bør på skuldrene våre. Det eneste man kan gjøre for å bli kvitt dårlig samvittighet er enten å rette opp feilen du har gjort, eller innse at til og med du har dine begrensninger og ikke kan gjøre alt til enhver tid.
Vi har snakket med syv ungdommer og tatt pulsen på hva som gir dem dårlig samvittighet:

Thea (16)
- Når jeg ikke holder en avtale, eller må ringe og avlyse noe, da får jeg dårlig samvittighet.
Camilla (17)
- Når jeg ser at andre har det vondt, uteliggere for eksempel. Og når jeg klager over småting når jeg vet at andre har det mye verre.

Mie (18)
- Jeg får veldig dårlig samvittighet når andre er sure på meg.
Camilla (22)
- Jeg får dårlig

samvittighet når jeg ikke stiller opp for venner og spesielt familien. Og særlig ovenfor eldre mennesker, og besteforeldrene mine spesielt. Det verste jeg vet er å få dårlig samvittighet, og den eneste måten å bli kvitt det på er jo å ordne opp i hva du føler du har gjort feil.
Katharina (18)
- Hvis jeg kommer for sent hjem, får jeg veldig dårlig samvittighet, for da får ikke mamma sove.
Og dette sier gutta om saken;
Henrik (19)
- Når jeg spiser usunt og glemmer og gå tur med hunden min. Det er også kjipt om jeg glemmer en viktig dato for meg og kjæresten.
Herman (19)
- Når jeg ikke er grei mot lillebroren min og når jeg kjefter på hunden min.
Tekst og bilde av: Lina Trondskog