Sissel Krogstad og Heidi Bugge så straks kreative sjeler blant rusmisbrukerne i Kirkens bymisjon i Tønsberg. Nå er det blitt et svært vellykket verksted for jentene i miljøet der de tegner og syr klær.
- Det er utrolig mye man kan gjøre med to hender, litt oppfinnsomhet og en symaskin. I begynnelsen så vi mye kreativitet blant jentene i Kirkens Bymisjon. De savnet et tilbud og verkstedet har bundet dem sammen.
Prosjektleder Sissel Krogstad tok initiativ og søkte om midler til tekstiler og maskiner i januar i år, og 1. februar begynte jentene å sy. Med økonomisk hjelp og donasjoner av gamle klær og tepper satte de i gang det svært så vellykkede prosjektet. Det vakte en umiddelbar respons.
Jentefellesskap
Vi sitter i det lille rommet ved siden av kafeen i bymisjonen. Kjøkkenet domineres av klirrende panner og prat blant gjestene, men i verkstedet er det rolig og stille. Det er her jentene trives best, mellom hvite vegger, med myke materialer mellom hendene.
- Her er alle på likt nivå. Det er latter, fortrolighet og god stemning. Jentene tegner, syr og prater. Andre sitter bare og gråter. Det er et fristed for jentene, de blir skjermet her og velger selv når de vil komme hit. Det er absolutt ikke en arbeidsstue, det er jentefellesskapet det handler om. Jenter som er sammen. Mye bedre å være her enn å gå rundt i gatene, mener arbeidsleder Heidi.
Sissel syntes det er viktig at jentene føler at de får til noe.
- Det er bra at de begynner å lage ting selv. Mestringsopplevelsen er veldig viktig og det å klare noe. Vi hadde troen på prosjektet fra begynnelsen. Det gjelder de fleste, du klarer noe og så bobler det opp flere ideer etter hvert.
På lik linje
Klærne er laget av naturmaterialer, mest lin og bomull. Merket heter Amatør og selges bare på verkstedet i bymisjonen. Hvert plagg er unikt, Sissel kaller stilen for allright og real.
- Vi lager det vi selv liker, men det er blitt en helhet i alle klærne. Jentene finner på ulike ting og noen ganger tar de med seg arbeidet hjem for å jobbe mer med det. Vi har ikke markedsført oss, men har mange kunder. Vi hadde en utstilling på et galleri, og da fikk vi oppgaven med å lage en brudekjole, se så fin den ble, sier Heidi og viser frem en enkel hvit bomullskjole med perlebroderier.
- Jeg spurte en av jentene om hun kunne lage noen forslag til designet på brudekjolen, også ble det helt flott, sier Heidi.
- Gjør dette noen forskjell i livene deres?
- Det har jeg ikke tenkt på, men det viktigste er at vi er på lik linje. Alle hjelper hverandre, sier Sissel.
Ingen konfeksjonsfabrikk
Selv om prosjektet går så det suser, vil jentene beholde den lave profilen.
- Noe av sjarmen er at det er så lite og nært. Vi vil ikke ha en konfeksjonsfabrikk. Når ting går økonomisk bra, mister det kvalitet og innhold, mener Sissel.
- Vi selger bra, uten å gjøre noe. Varene er jo ikke dyre, og inntektene går til prosjektet sier Heidi.
- Men det viktigste er jentefellesskapet. Blir det klær ut av det, er det flott, hvis ikke har det vært en fin prosess.
Tekst: Lina Hekkli